Agh..

Okei.. Så dagen har vært lang.. Men den har vært bra! Idag var jeg på utplassering på Nannestad vgs og skal være der til Onsdag. Først gikk vi til Auditoriet eller noe sånt og fikk vite litt om hva Studiespesialisering var. Etter det, ble vi kjent med hele bygninga og hadde rebusløp. NUS - Gjerdrum ungdomskolen. Og vi vant jo da selvfølgelig (: Men etter det fikk vi 1 time spisepause, og gratis mat på skolekantinen faktisk! Også fikk vi lov til å dra til butikken ^^ Så det ble den spisepausen. Etter det hadde vi to timer med Økonomi og Logikk økt på Auditoriet igjen.. Og det var jo egentlig kjempe gøy.

Så jeg gleder meg til to dager til på NVGS.. Spennende ;-)

Bortsett fra det, har jeg virkelig hatt en liten *krangel* med meg selv. Det er ungdomstiden jeg lever i, og her fantes det så mange usikkerheter med seg selv. Man tenker liksom; Hvordan ser jeg ut? Hvordan syns de jeg ser ut? Har jeg egentlig venner?

Haha. Kanskje litt teite spørsmåler. Men det er sånn jeg tenker noen ganger.. Man kan bare ikke la være å tenke sånt noen ganger.. Men jeg får det bare til å gå positivt. Akkurat denne dagen, har jeg ikke hatt det så bra, sånn egentlig. Uansett hvor stygg dag jeg har hatt, er det en liten bit som kan få meg til å bli glad igjen.. Men den har jeg ikke funnet enda..

Jeg tenker.. Jeg har egentlig alt jeg trenger i livet for å overleve. Familien min og venner.. Familien min støtter meg uansett hva, og de har gitt meg den kjærligheten elr oppmerksomheten jeg har trengt.. Og det har jeg aldri tvilt på.
Jeg har venner.. Venner som forstår meg, aksepterer meg for den jeg er.. Respekterer meg..
Jeg bor i et land med *nok* penger, for å sørge for at alle har det bra.
Jeg går på en skole hvor jeg virkelig føler meg akseptert. Lærere som * liker * meg for den jeg er..
Folk kaller meg for en solstråle.. En sånn som kan få alle til å bli glad.. En som alle lengter etter bare jeg er borte 1 time fra skolen. Ei jente som ser alle andre folk rundt seg enn seg selv.
Hva mer trenger jeg egentlig? Jeg syns ikke det er så verdt å tenke på at jeg har det så dårlig.. For av alle de tingene jeg har ramsa opp så finnes det ikke en eneste negativ ting.. Det er egentlig inspirasjonen min, for at jeg skal slutte å være så lei meg på skolen. Men en solstråle kan ha det vondt den og.. Høres kanskje teit ut, men en solstråle kan bli lei seg når den føler at skyene går mot dem.. Skyene som overtar plassen til sola.. Nesten som følelsene som overtar hele meg.. solstråla.. ;/